Zulufadder, det nytter å hjelpe

Historien om Zulufadder startet i desember 2004 da Mari Maurstad, som var på safari i Sør-Afrika, møtte fotojournalist Toby Selander og turoperatøren Ragnhild Button.

På reisen i Sør-Afrika besøkte de et suppekjøkken utenfor Eshowe i Zululand. Her møtte de en lokal kvinne, den nå avdøde Aurelia Mhlongo, som brukte sin lille månedlige pensjon for å gi mat til sultne barn.

Mari bestemte seg for at her kunne hun hjelpe, hun dro hjem og fortalte venner og familie om alt hun hadde opplevd. Zulufadder vokste raskt, og allerede i august 2006 dro Mari, Silvia (nå prosjektleder) og to andre frivillige til Sør-Afrika for å jobbe med lokalsamfunnet på heltid.

Mari, hvorfor startet du Zulufadder?

­–Det var veldig overraskende for meg, jeg varden gangen ikke opptatt av hjelpearbeid. Jeg var på safari i Sør-Afrika og møtte denne fantastisk kvinnen, Aurelia, som kokte suppe til de foreldreløse barna på lørdager. Hun var pensjonert operasjonssykepleier. Barna var foreldreløse pga. aids som herjet på den tiden.

Hvordan har prosjektet vokst disse årene?

–Vi har hatt en enorm utvikling. Vi har hjulpet flere tusen personer med mat og medisiner, grønnsaks-hager og skolegang. Vi har bygget 60 hus, alt takket være generøse faddere, bedrifter og innsamlinger.

Vil du si at det nytter å bidra?

–Selvfølgelig! Vi er bare to i organisasjonen, Silvia Hellesvik som bor i Sør-Afrika og jeg her. Det er bare Silvia som har lønn. Jeg får frivillig hjelp til mitt regnskap her og Silvia det samme i Afrika. Jeg vil bare si at ALLE BIDRAG mottas med stor takk. «Sammen er vi dynamitt» som det heter!

Hvem er dine hjelpere?

–Silvia driver hele kontoret i Afrika, hun er også web-designer så hun drifter hjemmesiden i tillegg. Sammen med en feltarbeider( tidligere hadde vi 6 feltarbeidere i 6 forskjellige områder) får vi mateskene ut og oppdatering på barna og familiene vi hjelper.

Hvordan kan man støtte deg?

–Vi har en stor andel av faddere. Det ble litt færre etter corona, men alle fadderne er veldig stabile og engasjerte. Det er helt nydelig med enkelt-donasjoner også. På hjemmesiden som vi har lagt ned mye arbeid i, kan man kjøpe gaver og støtte generelt. Vi har barnehager og skoleklasser som lager ting og selger på basarer, eller til jul til foreldre. Vi har noen bedrifter med engasjerte ansatte. I Læringsverkstedet har vi noen stabile, flotte støttespillere. NutraQ er vår hovedsponsor. Da det var akutt behov for hjelp til noen asbest-tak på skolen, samlet vi inn mye via Facebook og Instagram. Det finnes utrolig mange generøse folk, som vet at det går rett dit det trengs.

Noe annet du har på hjertet?

–Ja, det viktigste nå er den skolen vi har bygget. Den heter Gratton og har vært vår i 13 år. Det går 550 elever der og ca. 55 av dem er Zulufadderbarn. Det fantastiske er jo at av 243 skoler i distriktet , så har Gratton BEST resultater! Den flotteste gaven ( bortsett fra mat, da,) er utdannelse. Og våre Zulufadderbarn som bor på internater på skolen, jobber så hardt at mange av dem er blant de beste i klassen. Det er fantastisk! De rurale skolene er ikke bra nok til at karakterene til elevene blir gode nok for universitet eller annen type høyskole.  Nå har flere av elevene våre startet på høyere utdannelse , fordi de har jobbet hardt og fått god undervisning. Det er Silvia og jeg kjempestolte av. Både Silvia og jeg har mottatt en høy utmerkelse av Rotary. Det var hyggelig.

https://zulufadder.no/

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *